• Forbrukere, og dermed også forhandlere og dyrkere, setter økt fokus på smaken av tomater.
• Signifys plantespesialist Charlotte Pijnenburg har forsket på smaken til fruktene.
• I denne bloggen deler hun resultatene av denne forskningen: Philips GreenPower LED-vekstlys med lysspekteret optimalisert for tomater, sammen med et optimalt klima i drivhuset, vil gi gode tomater.

Eindhoven, Nederland – Smak betyr noe når du dyrker tomater, og vår forskning viser at tomater dyrket under LED-vekstlys har god smak. Gjennom årene har vi lagt merke til at forbrukere, og derfor også forhandlere og dyrkere, finner smak stadig viktigere. Valget av sort spiller selvfølgelig en vesentlig rolle, men det gjør også vekstforholdene som påvirker smaken. Derfor har plantespesialist Charlotte Pijnenburg forsket på effekten av LED-belysning på smaken av fruktene. Hun undersøkte to hypoteser: For det første, er tomater dyrket under LED like smakfulle som de som dyrkes under HPS, og for det andre, kan LED-lys bidra til å øke smaken?

Det er flere spektre som kan ha en gunstig effekt på smaken til tomater. Blått lys er for eksempel kjent for å ha en interessant effekt. I flere avlinger er det vist at økte nivåer av blått lys påvirker smak og lukt positivt. Et annet interessant lysspekter er langt rødt, hvorav det også er kjent at det kan forbedre smaken av fruktene. Imidlertid kan langt rødt forårsake uønskede effekter, som økt stilklengde. Vi vet også at blått lys kan gjøre det motsatte og redusere stilklengden. Ved å kombinere blått og langt rødt kan vi få det beste fra begge verdener: økt smak uten ekstra strekk.

For denne første prøven så vi på fire forskjellige spektre:

1. Kontrollspekteret: vårt standard røde, blå, lyseblå spektrum, som er optimalisert for tomater.
2. Kontrollspekteret pluss ekstra fjern-infrarødt.
3. Et høyt blått spektrum, hvor en del av det røde lyset erstattes av blått.
4. Et høyt blått pluss fjern-infrarødt spektrum, hvor vi har lagt til både det ekstra blå og det ekstra fjern-infrarøde.

Når det gjelder testopplegget, så vi på to kultivarer: Piccolo og De Ruiter cultivar 564. Disse er begge cherrytomater, de er begge komfortable i samme klima, av samme størrelse, og de er også begge kjent for sin gode smak. Men genetisk er de svært forskjellige.

Forsøket ble utført ved drivhuset WUR (Wageningen University) i Bleiswijk, ved bruk av en full LED-belysningsløsning. Vi brukte en PAR-intensitet på 210 µmol/m2/s, bestående av 135 µmol/m2/s overbelysning og 75 µmol/m2/s mellombelysning. Fjern-infrarødt kom i tillegg, så på toppen av PAR-intensiteten, og ble bare lagt til fra mellombelysningen. Prøvearealet var på ca 110m2.

Et glimt av smaksforsøket ved WUR i Bleiswijk

Smaken på tomatene ble målt på to måter. Først brukte vi smakspaneler. Dette ble gjort totalt fire ganger. For den andre brukte vi en modell med tomatsmak. Denne modellen ble laget av WUR og fokuserte på følgende parametere: sukker, syrer, bitterhet, saftighet og vekt av tomatene. Disse parametrene ble målt ved hjelp av sensorer, så ingenting blir faktisk smakt. Fordelen med denne modellen er at den gjør målingene svært sammenlignbare; dømmekraften til et smakspanel kan variere fra dag til dag, men modellen er veldig konsistent.

Begge kultivarene reagerte på spektrene på lignende måter, så vi vil kun fokusere på Piccolo. La oss først se på resultatene fra WUR-modellen for tomatsmak. Skalaen for denne modellen går fra 0 til 100; jo høyere poengsum, jo bedre smak. Graf 1 viser at alle fire spektrene faktisk ga statistisk sammenlignbare resultater, noe som betyr at de tre eksperimentelle spektrene ikke skilte seg fra kontrollspekteret; alle fire behandlingene resulterte i tomater med veldig god smak. Den første testen med smakspanelet bekreftet også dette: ingen signifikante smaksforskjeller ble funnet mellom behandlingene.

Graf 1: De fire spektrene fikk lignende poeng fra tomatsmaksmodellen

Totalt sett var smaken av tomatene veldig god. Dette gjorde oss nysgjerrige på å se hvordan prøvetomatene våre ville gjøre det sammenlignet med kommersielt dyrkede tomater. Derfor ble det utført ytterligere tre smakspaneltester, som sammenlignet våre prøvetomater (dyrket under fullt LED-lys) med to grupper kommersielt dyrkede Piccolotomater (dyrket med HPS-belysning). Igjen går skalaen fra 0 til 100; jo høyere poengsum, jo bedre smak. Resultatene er vist i graf 2 nedenfor.

Graf 1. Resultatene fra de tre smakspaneltestene viser at smaken er lik mellom prøven og kommersielt dyrkede tomater.

Disse resultatene viser at alle 4 behandlingene ga like smaksresultater og at disse resultatene var sammenlignbare med begge de kommersielle referansene. Selv om kommersiell referanse 1 hadde en høyere gjennomsnittsscore, var smaken statistisk fortsatt sammenlignbar med prøvetomatene (på grunn av stor spredning i behandlingsresultatene).

For ytterligere å tolke resultatene fra denne grafen riktig, må vi huske på testopplegget vårt: vi brukte ett drivhusrom med to kultivarer og fire forskjellige lysspektre. Dette betyr at for å sikre at alle plantene kunne overleve og trives, måtte klimaet fokuseres på kombinasjonen av lysspekteret og den sorten som vokste mest generativt. Det betyr at klimaet faktisk var litt for vegetativt for de andre 7 behandlingene. I vårt forsøk var De Ruiter-kultivaren 564 mer generativ enn Piccolo. Dette gjorde at Piccolo-plantene hele tiden ble dyrket under noe mer vegetative forhold enn ideelle. Siden det å vokse generativt ("growing on the edge") er en stor faktor for å skape smak, tror vi at smakspotensialet til Piccolo-tomatene med vår full-LED-belysning derfor var høyere enn det vi ser i graf 2.

Så, for å oppsummere konklusjonene fra dette spektrumforsøket: smaken var god, og ingen av de eksperimentelle spektrene ga bedre smak enn kontrollspekteret – som er vår normale tomatlysoppskrift av rødt, blått, lyseblått lys. Vi så også at smaken på prøvetomatene var sammenlignbar med tomater dyrket hos en kommersiell dyrker med høyt fokus på smak. Og vi tror at det faktiske smakspotensialet var enda høyere.

Vår forskning har også sett nærmere på sammenligningen av HPS versus LED når det kommer til smak. I dette forsøket, som ble utført ved Proefstation voor de Groenteteelt i Belgia, ble en behandling med full HPS-belysning sammenlignet med en behandling med full LED-belysning. Sorten som ble brukt var Xandor, som ikke er spesielt kjent for sin smak. Du kan se resultatene fra denne utprøvingen i graf 3 nedenfor.

Graf 3. Brix-verdien til LED-behandlingen er sammenlignbar med HPS-behandlingen.

Fra disse resultatene er det klart at begge behandlingene (HPS og LED) ga tomater med lignende brix-verdier, noe som betyr at sukkerverdien per tomat er den samme. Når man ser på produksjonen under denne prøven, ga LED-belysningen faktisk 5 % mer produksjon sammenlignet med HPS.

I et annet forsøk, som ble utført hos en kommersiell dyrker, sammenlignet vi et hybrid belysningssystem med et fullt LED-system. Hybridsystemet besto av 90 µmol/m2/s HPS og 90 µmol/m2/s LED, og det fulle LED-systemet hadde 180 µmol/m2/s. Cherrytomatene ble dyrket i samme drivhusrom, med samme klima. Graf 4 viser at brix-graden igjen var sammenlignbar for begge behandlingene.

Graf 4. Brix-graden til prøvetomatene er sammenlignbar for både hybrid- og full LED-belysningsløsninger

Disse to forsøkene viser at en lysløsning med full LED gir like mye smak til tomatene som et lyssystem med HPS, selv i samme klima.